Hvordan påvirker Facebook vår virkelighetsoppfatning

Du besøker en nettside og ser på noen produkter.  Noen timer senere sjekker du Facebook, og får opp annonser for de samme type produkter. Facebook vet altså at du besøkte nettsiden, og kan gi deg målrettet reklame.

Dette er ikke noe nytt, og noe de aller fleste i dag er klar over at skjer. De fleste aksepterer også at det skjer og tenker at dette er med på å finansiere en ellers gratis tjeneste.

Men dette burde få oss til å tenke litt lenger. Overvåker Facebook hva vi gjør? Og kan Facebook virkelig velge hva vi skal se, hvilken informasjon vi skal få, og hvordan vi skal påvirkes og formes?

Svaret er ja, og du vil nok bli smått sjokkert over mulighetene som ligger i denne teknologien. I denne artikkelen skal vi forklare noen av mulighetene som ligger der. Det er viktig å få frem at vi ikke sier at Facebook gjør dette, kun at de har muligheten. Det meste av det vi omtaler gjelder alle typer sosiale medier, men vi skal for enkelhets skyld fokusere på Facebook.

Hva vet Facebook om oss?

Først bør vi stille oss spørsmålet “Hva vet egentlig Facebook om oss?”. Helt klart har Facebook en oversikt over hvilke poster vi liker, deler og kommenterer på. I tillegg har Facebook full oversikt over alt annet vi foretar oss i selve mediet. Når logger vi inn, hvor vi logger inn fra, hvilke profiler besøker viser på, hvilke meldinger vi sender,  hvilke poster og Facebook-sider vi ser på og ikke minst når vi er aktive foran maskinen? Det spekuleres til og med i at Facebook monitorerer hva og hvor lenge vi stoppper og ser på innhold under scrolling i nyhetsstrømmen.

I tillegg til dette har Facebook kanskje den mest geniale overvåkningsmekanismen av de alle. De har fått eiere av nettsider til å plassere liker-knapper på snart alle nettsider som finnes. Helt frivillig.  At du besøker en nettside vil derfor Facebook få beskjed om gjennom liker-knappen. Hvordan skulle f.eks. ellers knappen kunne vise om du alt liker siden eller ikke. Det er altså ikke bare at du evt. liker en nettside Facebook vet, men også at og når du besøkte siden, og hvor den ble besøkt fra (grov lokasjon). Dette gjelder uavhengig av om du trykker på liker-knappen eller ikke. Og uavhengig av om nettstedets eier har gitt tillatelse til det.

Ingen andre tjenester har i utgangspunktet så god kontroll på alt vi gjør som det eierne av disse ulike typene liker-knapper har.

All denne informasjonen prosesseres og det larges som en veldig nøyaktig personlighetsprofil om deg. Det er lite vi får vite om denne personlighetsprofil, da den holdes skjult i Facebooks systemer, men noen ting kommer ut. Bl.a. har flere funnet ut at Facebook forsøker gi deg et “politisk syn” basert på hva vi foretar oss. I tillegg ser vi hvor treffsikker Facebook ofte kan være på reklame og annen informasjons om vises.

Vår personlighetsprofil hos Facebook er gull verdt bl.a. når de skal selge annonser. En av styrkene til Facebook er at annonseringen i Facebook kan målrettes mot helt spesifikke brukergrupper som har spesielle egenskaper eller som har foretatt spesielle handlinger. Jo mer Facebook vet om deg, jo mer kan de tilby målrettede annonser. Jo mer målrettede annonser de kan tilby annonsørene, jo færre annonse-visninger trengs det pr. annonsekrone Facebook får inn.  Og jo færre annonsevisninger pr annonsør, jo flere annonser blir det plass til.

Sensur

Facebook har også startet en ganske hard sensur av innhold vi får publisere. Hvem bestemmer så hva sensuren skal være? Tidligere har sensuren foregått basert på barneporno og lignende, som stort sett alle er enige om at bør filtreres bort. Nå går imidlertid sensuren over i en fase der det ikke lenger er enighet om hva som skal bort. Den siste tiden har bl.a. flere saker om sensur av bildet “Napalm Girl” aktualisert dette. Tidligere har vi også hørt at å vise ett bryst i forbindelse med amming blir sensurert som pornografisk. Dessverre er det slik at de som lager sensuren får mye makt.

Vi (datasikkerhetsbloggen) får f.eks. ikke lov til å publisere en oversikt over våre blogginnlegg på Facebook av “sikkerhetshensyn”:

Dette er mest sannsynlig fordi en automatisk filtrering tror dette er svindel basert på ord som blir benyttet, men kan jo også tenkes å være et aktivt grep ettersom mange av artiklene stille kritiske spørsmål til sikkerheten i Facebook. Uansett grunn er resultatet det samme. Vi får ikke formidlet informasjon vi mener er viktig til leserne…

Filtrering

De fleste av oss har flere hundre venner, som hver og en produserer mye informasjon slik som egne poster, kommentarer, liker-klikk og delinger. Allikevel er nyhetsstrømmen vår ganske oversiktlig og grei. Dette fordi Facebook lærer oss å kjenne, og kun presenterer for oss hva de tror vi er interessert i. Dette er da basert på personlighetsprofilen vi har hos Facebook. Har vi ikke reagert på en venns informasjon og handlinger den siste tiden, tones disse dermed ned. De vennene vi kommuniserer mye med prioriteres. Også selve innholdet filtreres og prioriteres basert på ord og bilder som passer vår personlighetsprofil.

Til stadighet annonserer Facebook at de har endret algoritmene (systemet) som rangerer nyhetsstrømmen. Seinest fortalte de at de nå forsøker fjerne såkalt click-bait. Alle disse endringene applauderes fordi vi ønsker at Facebook hjelper oss med dette.

Men hva om Facebook begynner å gjøre filtreringen basert på egne og andres ønsker? Kan f.eks. en annonsør betale Facebook for å  prioritere positive poster som Facebook-brukere skriver? Eller kan en bedrift betale for å få fjernet negative innlegg om seg selv?  Kan Facebook ta parti i en sak, og velge hvilke innlegg vi skal se?  Og kan Facebook velge å skjule ting som ikke passer med deres eget syn?

Svaret er ja. Det er like enkelt for Facebook å gjøre disse valgene og filtreringene, som det er å filtrere på andre kriterier. Dette burde være en tankevekker for mange hvor kontroll Facebook faktisk har på hva de vil vi skal se og ikke. Jo flere som baserer all sin oppfatning av hva som skjer og hvordan verden er på sosiale medier, jo mer kontroll får de som lager filtreringene. Det er da skremmende å lese at sosiale medier nå er den primære nyhetskilden for unge i dag.

Filtrering er jo egentlig også langt skumlere enn sensurering. Sensurering er lett å oppdage at foregår ved at man ikke får delt materialet og får en direkte tilbakemelding. Derfor har man også hørt om mange saker som er basert på sensurering. Filtrering er vanskelig å oppdage ettersom man ikke vet hvilken informasjon som er det ute og som man kunne ha sett uten filtreringen. De som publiserer informasjon som blir “filtrert bort” tror få er interessert i informasjonen ettersom de får liten respons. I virkeligheten har ingen sett den…

Selvforsterkende filtrering

Om vi ser bort i fra at Facebook aktivt filtrerer nyhetsstrømmen vi ser ut i fra sine egne ønsker, er det uansett en filtrering der basert på hva Facebook tror vi vil se. Dette har lett for å bli en selvforsterkende effekt.  Dersom vi var nysgjerrige på et tema og ser eller gir feedback på en sak,  vil Facebook så vise mer om dette temaet. Vi får da flere muligheter til å reagere på innholdet, og større sannsynlighet for at enda mer innhold av denne typen vises. I verste fall kan vi bli påvirket av all denne informasjonsmengden til å tro på eller føle for saker vi egentlig bare var interessert i å se hva var. Tenk hvordan noe slikt kan slå ut når man skal bestemme seg for parti før et kommune- eller stortingsvalg.

Da gjenstår det bare å se hvor lenge det går før delinger av denne bloggposten ikke prioriteres i nyhetsstrømmen på Facebook. De ønsker helt klart at vi brukere ikke skal tenke disse tankene…